Er rusavhengighet en familiesykdom?

Rusbehandling innebærer et håp om at ting skal endre seg.  Målet i Stiftelsen Veien Ut er alltid varig rusfritt liv. Vi klarer det for mange- vi klarer det ikke for alle. En viktig faktor har alltid vist seg å være deltakelse fra familiemedlemmer i en egen terapiuke for hele familien.  

Mange steder er dette ikke lenger prioritert, da det er kostbart å inkludere mange flere mennesker i behandlingen. Men kostnader og verdi er to ulike faktorer, og verdien er ubetalelig! 

Det triste faktum er at når en rusavhengig først kommer til behandling, er mange av båndene til familien brutt. Den store belastninger over tid, og ulike synspunkter på tilnærmingen til den rusavhengige gjør at familier splittes. Pårørende kjenner på fortvilelse og håpløshet. Mange utvikler egne plager på grunn av store belastninger over lang tid. Rusproblemer rammer definitivt hele familien.  

Deltakelse i deler av behandlingen er dermed ikke bare viktig for den som ruser seg, men også for at pårørende får muligheten til å bearbeide følelser og komme videre i livet. De kan også lære om avhengighet og sin rolle i det store familiesystemet.  

Når hvert familiemedlem bidrar med sin historie, får familien et felles språk for problemer og på den måten gir det også rom for å kunne skape løsninger. Det er ikke slik at løsningen alltid er at familiene søker tilbake til hverandre for å bygge bånd, men noen ganger gjør de også det. På den måten er det mulig å bygge gradvis tillit, og familien kan hvertfall få en sjanse til å bygge opp noe på andre grunnlag.  

Rusbehandling er mest effektivt når familien er med, så hvorfor skjer det så sjelden da?