- Publisert 28. november 2019
- av Susanne Kauserud
2019 – Vårt mest grensesprengende år hittil!
Når vi startet vår første ekspedisjon i 2014, var det med høye skuldre og en slunken lommebok vi tok med åtte deltagere på deres livs reise. Lite ante vi om at resultatene skulle komme til å bli så oppsiktsvekkende. Vi visste ikke engang om alle ville klare å gjennomføre.
Visjonen var klar, disse menneskene innbefatter mange ubrukte ressurser, og disse vil vi få frem. Vi vil vise verden at dette er sterke individer som tåler mer enn gjennomsnitts menneske. Vi vil vise at det umulige er mulig, og vi vil bruke vår beste medisin: naturen og fysiske utfordringer.
Og alle gjennomførte den tøffe ekspedisjonen, selv den mest utmagrede og abstinente, og han som hadde sittet stille på rommet og ruset seg de siste tiårene. Og ikke minst hun som hadde puttet i seg det meste av ingrediensene fra felleskatalogen. Alle klarte å gjennomføre den krevende ekspedisjonen på 12 uker!
Vi kunne ikke gi oss med denne éne gangen, vi måtte arrangere flere turer og gi muligheten til å finne veien ut til enda flere. Først ble det en til, og da hadde vi med oss kamera team for å dokumentere reisen, så en til og enda en til. Nå har vi gjennomført syv fullskala ekspedisjoner.
Vi fortsetter å sprenge grenser.
I 2019 har vi seila fra Trinidad til Drammen og i skrivende stund seiler det en gjeng fra Horten til Grand Canaria. Til sammen har vi tilbakelagt 11 000 nautiske mil bare i år.
Så hvorfor drar vi strikken så langt? Det hadde jo vært en del enklere å seile langs Norskekysten og gått en fjelltur på noen dager. Det hadde spart oss for mangfoldige ressurser, for det er ikke bare krevende for deltagerne, det er mye planlegging, tilrettelegging og mannskap som er borte i store perioder av året. I tillegg, så er det noen kilo motvilje i de kroppene som skal heies frem.
Vi gjør det fordi vi vet at inntrykkene må være så sterke at de kan overskygge rusen, utfordringene må være så store for at mestringen skal overstige følelsene av mislykkethet. Vi gjør det for at samholdet i gruppa skal få tid til å vokse og terapien skal få skikkelig rotfeste.
Gjennom tid og store utfordringer vil de kjenne på trygghet og tilhørighet, selv om stormen herjer rundt dem.
Vi tror på dem, og tilslutt tror de på seg selv!
«Det å bli tildelt et ror med ansvar for å navigere, manøvrere og seile en seilbåt med 12 andre passasjerer, oppleves som en enorm tillitserklæring, når du er vant til at alt du har gjort i livet har gått til helvete» Susanne 27år
Målet vårt er å produsere ubrukelige narkomane. Det krever tid og ressurser, men det er det verdt.
Team Veien Ut