Jeg har en hemmelighet ……

«Det er så spennende for det kiler litt ekstra. Det at de andre ikke vet alt det jeg vet, den lille følelsen av noe eksklusivt og ekstraordinært gjør at vi som har hemmeligheten sammen knyttes litt nærmere. Vi må anstrenge oss litt og være litt smartere ellers blir vi avslørt.

Samtidig som vårt bånd forsterkes og blir tettere, skyver vi de andre litt vekk selvsagt- men det tror jeg ikke de merker. Det er jo privat allikevel og ikke noe som de andre i gruppa egentlig har noe med.

Det kan ikke spille noen rolle om de vet det eller ikke, det blir antakelig bare en hel masse drama for ingen ting dersom de skal legge seg opp i dette. «

Som rusavhengige er vi mestere i å legge opp snubletråder til oss selv og de rundt oss. Vi lever etter et mønster som har felt oss gjentatte ganger, men denne gangen er det vel annerledes. Eller er det egentlig det?

I behandling er en av de aller vanskeligste mønstrene å få bukt med hemmeligheter. Vi har hatt for vane å skulle kontrollere (og manipulere) menneskene rundt oss slik at vi fikk det som vi ville. I behandling og tilfriskning er dette ren GIFT. Denne giften er, og har også vært vår rus, på lik linje med stoffene vi har puttet i kroppen har gitt oss rus. Hemmeligheter, løgn og skjulte sannheter er ødeleggende for all tillitsbygging i tilfriskningen og setter oss stadig tilbake til start.  Hemmeligheter skaper stagnasjon i en hel gruppe, og hindrer at behandlingen får fremdrift.

Det burde ikke være en hemmelighet at med rusfrihet hører ærlighet.

(Personen på bildet har ingenting med historien å gjøre)

Foto: Halat Sophie Askari