- Publisert 11. juni 2019
- av Susanne Kauserud
Rusa på diagnoser
Har vi blitt en stat som blir rusa på diagnoser? Blir det å få satt et navn på den avvikende situasjonen like tilfredsstillende som et fix, og hvem har egentlig noe å tjene på at det tilføyes atter et stempel i den rusavhengiges journal.
Vi ser det gang på gang, og vi kan ikke la være å undre oss over at rusavhengige kommer til oss med diagnoser og journaler tykke som mursteiner. Store deler av utredningene har blitt foretatt i situasjoner som har vært vanskelige ja, faktisk kritiske på alle måter. Tenker man at når utredningen er gjort, og diagnosen satt, pille gitt så er jobben gjort?
Hvem i alle dager har i så fall noe å tjene på det?
Å leve et rusliv endrer deg. Det endrer alt ved deg og du er så langt unna deg selv som det er mulig å komme. Når du har krasjet alle relasjoner, skylder penger til folk ingen egentlig vil ha gjeld til og ikke har hatt noe sted å bo de siste tre årene. Når du er blakk, abstinent og bare vil dø- er du bipolar da? Eller er du manisk depressiv? Kanskje har du ADHD eller PTSD?
Det er ikke under noen tvil for oss, at du kan pådra deg en haug av diagnoser ved å ha levd et så krevende liv i så mange år, men hva skjer da når vi tar bort rusen, begynner å jobbe med det vanskelige og etter hvert får et normalt liv til å fungere?
Det å sette en diagnose virker tidvis som kun et forsøk på å sette et navn på en utfordring noen har i livet, men hva når livet har endret seg og diagnosen fortsatt står i pairene sort på hvitt. Hva når medisinene er fjernet og personen som står igjen er så absolutt fri for både angst, dødsønsker, urasjonell oppførsel og manipulerende adferd. Hva var det da?
Er det bare noen som ønsker å skape seg en fortjeneste på at vi diagnostiserer og medisinerer i stedet for å gi reel hjelp som er varig? Er målet å knytte tilskudd og inntekter opp mot en kritisk situasjon? Er det en diagnose det som skal til for å utløse ressurser?
Det aller beste og mest virkningsfulle slik vi ser det er tre ting. Vårt terapirommet er naturen.
Kjærlighet – Fysisk aktivitet – Krav
Dette er både sirkulærøkonomi, samfunnsøkonomi, helsepolitikk og menneskeverd i samme slengen.Aksjeutbetalingen er dessverre null og lite omsettelig, men utbyttet det er formidabelt.